baldrocker

Med dunder og brak gikk vi ut av 2011 og inn i 2012. Tradisjonen tro, med andre ord. Jeg kjøper aldri fyrverkeri jeg da. Har mer enn nok med å se på det de andre sender opp. Jeg holder meg ett stykke unna de stedene der de fulleste folkene er. Vil helt unngå å få fyrverkeri midt i fleisen, for jeg blir ikke noe penere av det. hehe

Litt tanker om året som gikk har jeg hatt. Det som stikker seg mest ut er selvfølgelig tragedien på Utøya og Regjeringskvartalet. At den gale mannen ble vurdert til å ikke være strafferetslig tilregnelig kan jo virke som et slag i fjeset på ofrene. Men sånn som jeg ser det, så er det aller viktigste at galningen aldri slipper ut i fruhet igjen. Om det er i et fengsel eller på en psykriatisk institusjon han skal råtne er ikke så viktig for meg. Men av hensyn til alle de som er direkte og indirekte berørt av tragedien så bør han bli vurdert av flere uavhengige psykiatere.

Den måten vi hånderte denne hendelsen på er forbilledlig.Rosetogene og alle markeringene rundt om i landet. Der konge, statsminister og folket sto sammen i sorgen uten at hatet kom til syne viser bare hvor spesielt dette landet er. Alle politiske ledere skal ha all ære for den måten de taklet dette og sto sammen. Nå var det jo en som blamerte seg sjøl i Stortinget med å mer enn antyde at Arbeiderpartiet "spilte" ofre etter disse tragediene. Han har i ettertid krøpet til korset og beklaget sine uttalelser, men jegf er ganske sikker på at det kommer mer lite gjennomtenkte meldinger fra den kanten.

Av de bra tingene som hendte i 2011 var ski-vm i Oslo noe som ga oss en fabelaktig norgesreklame. Vi har all mulig grunn til å glede oss over dette arrangementet.

De norske håndballjentene tok hjem vm-gullet til tross for at de som kaller seg eksperter nærmest hadde avskrevet medaljesjangser på grunn av at en del av profilene var skadet og ikke kunne stille opp. Det er jo ikke noe problem når det kommer stadig nye fjes og tar ansvar.

På det personlige planet så har jeg gått stødig nedover i vektklasse og føler nå at jeg er i mål med ei vekt på rindt 105 kilo. Jeg har så smått begynt å spille bedriftshandball igjen og det hadde jeg ikke tenkt at jeg skulle gjøre for ett år siden. Nå har jeg litt å gå på når det gjelder formen da. I den andre og tredje kampen fikk jeg krampe i lårene, men jeg satser på at det vil gå seg til ettehvert. Det er jo så gøy å spille handball.

Jeg ønsker dere ett riktig godt nytt år.