Så var man i gang igjen.

Med det så mener jeg at jeg er i gang med sykkelsesongen.

Jeg tok en liten testtur til jobb første ma, men det var jo en kosetur uten tidspress. I dag tidlig, klokka 05:15 så tok jeg årets første sykkeltur til jobb.
Når man går til det skrittet å sykle til jobb, så må man også sykle hjem igjen. Dere forstår... Til jobb så har jeg 3.3 kilometer med nedoverbakke fra toppen av Byåsveien og ned til Ila.
Det går kjempefint og er nesten for en kosetur å regne, selv om det var litt småkaldt. Men med superundertøy, ullgenser, treningsjakke og refleksvest, så er det ikke så ille.Vinterhansker er også greit å ta på seg når tempen er 2-3 grader.

Men turen hjem er nok litt tyngre. Da er Byåsveien like lang, men da skal man altså forsere de 3.3 kilometerene fra Ila og OPP til toppen. Men med gråten i handa og snørra i fatle, så kom jeg til toppen denne gangen også. Nå gjeder det bare å komme seg gjennom de to-tre første ukene, så vil jeg nok sette pris på den turen.

Hadde ikke noe overskudd til fotografering i dag, men det kommer sikkert også etterhvert.

 

Nå kan sommeren bare komme. Jeg skal ta i mot den medveldig åpne armer.

Farvel 2011. Velkommen 2012



Med dunder og brak gikk vi ut av 2011 og inn i 2012. Tradisjonen tro, med andre ord. Jeg kjøper aldri fyrverkeri jeg da. Har mer enn nok med å se på det de andre sender opp. Jeg holder meg ett stykke unna de stedene der de fulleste folkene er. Vil helt unngå å få fyrverkeri midt i fleisen, for jeg blir ikke noe penere av det. hehe

Litt tanker om året som gikk har jeg hatt. Det som stikker seg mest ut er selvfølgelig tragedien på Utøya og Regjeringskvartalet. At den gale mannen ble vurdert til å ikke være strafferetslig tilregnelig kan jo virke som et slag i fjeset på ofrene. Men sånn som jeg ser det, så er det aller viktigste at galningen aldri slipper ut i fruhet igjen. Om det er i et fengsel eller på en psykriatisk institusjon han skal råtne er ikke så viktig for meg. Men av hensyn til alle de som er direkte og indirekte berørt av tragedien så bør han bli vurdert av flere uavhengige psykiatere.

Den måten vi hånderte denne hendelsen på er forbilledlig.Rosetogene og alle markeringene rundt om i landet. Der konge, statsminister og folket sto sammen i sorgen uten at hatet kom til syne viser bare hvor spesielt dette landet er. Alle politiske ledere skal ha all ære for den måten de taklet dette og sto sammen. Nå var det jo en som blamerte seg sjøl i Stortinget med å mer enn antyde at Arbeiderpartiet "spilte" ofre etter disse tragediene. Han har i ettertid krøpet til korset og beklaget sine uttalelser, men jegf er ganske sikker på at det kommer mer lite gjennomtenkte meldinger fra den kanten.

Av de bra tingene som hendte i 2011 var ski-vm i Oslo noe som ga oss en fabelaktig norgesreklame. Vi har all mulig grunn til å glede oss over dette arrangementet.

De norske håndballjentene tok hjem vm-gullet til tross for at de som kaller seg eksperter nærmest hadde avskrevet medaljesjangser på grunn av at en del av profilene var skadet og ikke kunne stille opp. Det er jo ikke noe problem når det kommer stadig nye fjes og tar ansvar.

På det personlige planet så har jeg gått stødig nedover i vektklasse og føler nå at jeg er i mål med ei vekt på rindt 105 kilo. Jeg har så smått begynt å spille bedriftshandball igjen og det hadde jeg ikke tenkt at jeg skulle gjøre for ett år siden. Nå har jeg litt å gå på når det gjelder formen da. I den andre og tredje kampen fikk jeg krampe i lårene, men jeg satser på at det vil gå seg til ettehvert. Det er jo så gøy å spille handball.

Jeg ønsker dere ett riktig godt nytt år.

Comeback

Da er tiden moden for et comeback ovehodet ingen i hele verden har ventet på. Bedriftshåndballens svar på Eddie the eagle snubler atter en gang ut på parketten og skal gjøre sitt beste for å unngå å skade seg alt for mye. Spilleren er meg selv og laget som "får nyte godt av forsterkningen" er Lokdriften. De har velvillig gått med på å la meg få varme benken. Datoen for denne naturkatastrofen er 28.11.2011. Arena for galskapen er Trondheim Spectrum (Nidarøhallen)

Men spøk til side. Jeg har ikke sykla en meter de siste 6 ukene så jeg må finne på noe å gjøre for å holde meg i form mens den forbaskede snøen ligger overalt. Treningsstudio er ikke videre aktuelt. Det har jeg prøvd og det passer ikke for meg. Ski har jeg ikke, så da blir det bedriftshandball.
Kan jo bli gøy det her da. 



Hva dette bildet har med handball å gjøre? Absolutt ingen ting. ;)

Definitivt høst




Det er kaldt. Regnet faller gjevnt og trutt. Men noen finværsdager har vi da innimellom. Jeg sykler fremdeles til og fra jobb og jeg drikker definitivt ikke like mye vann på turen nå som jeg gjorde i sommer. Nå har jeg lagra en del musikk på telefonen min så jeg har noe å lytte på mens jeg tråkker avgårde. Det gjør at Byåsveien ikke er like tung å komme opp. At jeg ikke har gjort dette før er vel egentlig bare latskap.

Tirsdagen så var jeg på sykehuset. Det var samling med ca 20 av oss som hadde operert for omtrent ett år siden og jeg skal hilse og si at det var forandringer. Smilende ansikter og minst ett tonn lettere tilsammen. Noen var ikke til å kjenne igjen. Alle var strålende fornøyd med resultatene så langt, selv om noen hadde hatt litt småproblemer underveis. Noen har oppdaget at vektreduksjonen stopper opp innimellom og noen hadde problemer med å få i seg nok vann i løpet av dagen. Det problemet har jeg ikke hatt.
I løpet av dagen så var vi også på en vekt som måler hva som veier hvor mye i kroppen vår. Jeg veide inn på 106.7 kilo. Det er litt mer enn hva badevekta mi sier, så badevekta vil heretter bli regnet som den offesielle vekta. hehe
I forhold til muskel- og beinmasse så var idealvekta mi på 97.6 kilo, men hun som er ansvarlig for oss sa at jeg måtte ikke tenke på å gå ned så mye som 9 kilo til. Da ville jeg bli for tynn, sa hun. Det er jo en liten tankevekker for dere som ser dere blinde på BMI skalaen. Den tar ikke hensyn til beinstruktur og muskelmasse.

Ikke er det nødvendig med plastisk kirurgi på magen heller, for skinnet der har trekt seg godt sammen. Det er jeg glad for. En slik operasjon medfører større risiko enn hva Gastric bypass gjør, så om man kan unngå det, så er det supert. Noen har jo sjølsagt litt slappere hud enn andre, så det er en vurdering hver enkelt må ta sjøl.

Nå håper jeg bare på at snøen vil drøye i det lengste før den kommer hit til Trondheim. Hos meg er den en høyst uvelkommen gjest, men noen ulemper må man visst ha når man bor i ett så fint og godt land som vi tross alt har.




Ett år er gått




I skrivende stund så er det ett år siden jeg gjennogikk Gastric bypass og jeg har ikke angret ett eneste sekund. På operasjonsdagen var jeg 130,8 kilo og hadde da gått ned drøyt 20 kilo siden 8 juni. Nå er jeg 105,5 kilo og livet føles helt anderledes enn hva det gjorde den gangen. Drøyt 45 kilo er borte og det må jeg si merkes. Jeg bar inn en 20kilos sekk med ris her om dagen og plutselig så slo det meg at jeg har kvitta meg med to (2) sånne sekker, pluss 5 kilo til. At jeg var i stand til å gå rundt med den overvekta er mer enn jeg kan fatte.

Ellers så har det jo også hendt mye annet her i landet i løpet av det siste året. Den gale mannens terroranslag mot regjeringskvartalet og Utøya er vel det som vil bli husket lengst. Kommunevalget har blitt gjennomført, selv om valgkampen ble en smule ampurtert, men jeg tror nok at de politiske partiene fikk sagt det som skulle sies.

Jeg skulle ønske jeg kunne feire ettårsdagen på en fin måte, men så snørrete og forkjøla jeg er, så blir det feiring med te under et pledd.

Høst og host

Ja, da har høsten meldt sin ankomst. Det er, for meg, et forvarsel om at vinteren er rett rundt hjørnet, så jeg gleder meg ikke så mye over de fine høstfargene. Jeg synes sommerfargene er mye bedre.

Forkjølese har jeg hatt nå den siste uka med snørr, hoste og nyseanfall. Men man dør jo ikke av litt snørr i nesa. Det er bare ekstremt ubehagelig innimellom.

Men enn så lenge holder jeg ut å sykle til og fra jobb. Bare tanken på å kjøre bil føles uaktuell. Noe har skjedd med tankegangen siden de første små sykkelturene i slutten av april og fram til nå. Jeg er faktisk ganske stolt av meg selv over at jeg holder på. Må vel kanskje vurdere seriøst å skaffe meg et par ski nå til vinteren, for å sykle på glatta er ikke aktuelt.

På lørdagen var jeg scenevakt da Pagans Mind spilte på Rockheim. Jeg har ikke hørt noe spesielt på de før, men du allverden for et band. De leverer varene og vel så det. De fikk også overakt gullplater på den konserten av. Det var noe som virkelig ble satt pris på av bandet og publikum.

Det skal også sies at de to andre bandene som spilte, Supremacy  og Tellus Requiem, gjorde godt i fra seg. Alt i alt en knall kveld med bra musikk og glade folk. :)




106,2




 

Ja, det er kiloene mine det. Det går jo ikke i ett rasende tempo nedover lenger, men det var jo også ventet. Det fine med at det går i et rolig tempo med vektreduksjonen er at det blir ikke så mye laushud. Neste 45 kilo mindre enn 8 juni i fjor kjennes virkelig. I går bar jeg inn en 20 kilos sekk med ris. Da tenkte jeg at jeg har kvitta meg med 2 sånne sekker+ neste 5 kilo til med overvekt. Opptil flere har sagt til meg at jeg bør ikke gå ned noe mer nå, men jeg vil jo gjerne se undersiden av 100 kilo en gang til her i livet.
I går, fredag, så brukte jeg i underkant av 40 minutter på sykkelturen hjem fra jobb. For meg er det veldig fort, selv om jeg blir forbikjørt av de fleste andre syklistene oppgjennom Byåsveien. Men det er kun meg sjøl jeg konkurerer med, så jeg er kjempefornøyd.
På torsdag ble jeg forbikjørt av en idiot da jeg var på vei til jobb. Jeg har lys foran og bak og ligger helt til høyre i kjørefeltet. Det er to felt i kjøreretningen og jeg holder god fart, for det er slak nedoverbakke akkurat der. Likevel så blåste gjøken forbi meg med en meters klaring og i såppas hastighet at den lille drittbilen hans lagde ett vindtrykk som jeg kjente. Hadde han fått rødt lys i noen av de lyskryssene på vei nedover Byåsveien, så hadde jeg skrevet dette innlegget på ett senere tidspunkt. Samtidlig så hadde nok hoveddelen av det vært en beskrivelse av hvordan det er å sitte i ei varetektscelle. Jeg har et rolig gemytt og jeg tyr aldri til vold, men den klabbtaska som aldri burde få kjøre bil var farlig nær. Så forbanna som jeg var da har jeg ikke vært på det jeg kan huske. Men det resulterte sikkert i en ny personlig rekord ned Byåsveien da. hehe

Nå er det snart valgdag og om du som leser dette ikke har forhåndsstemt, så bør du gå å stemme på valgdagen. Hver eneste stemme teller og om du ikke bruker din stemme, så kan du ta deg faan på at det er folk som stemmer helt i mot dine interesser som bruker sin.
"Det betyr jo ikke noe hvem som vinner valget" har jeg hørt folk si. Men det har stor betydning. Stortingsvalget for 4 år siden resulterte i at arbeidsplassen min ble berget, så ikke tro at det ikke betyr noe. Det er på valgdagen vi vanlige borgere av dette landet kan si hvordan landet, kommunen og fylket skal styres.
Jeg har ikke tenkt å bruke tid på å overbevise folk til å stemme på den ene eller andre. Men bruk din stemme du som er stemmeberettiget. Sett deg inn i hva de forskjellige partienes politikk vil bety for deg selv og samfunnet.

Regn, regn, øsende regn

Da jeg i mai begynte å sykle til jobb, så hadde jeg den holdningen at om det ser ut til å bli regn, så kjører jeg bil den dagen.
Etterhvert så har jeg blitt mer hekta og det skulle være brukbart regnvær før jeg tok bilen.

I dag tidlig, så regna det i bøtter og spann. Det bare plaska ned, for å si det pent.
Løsninga mi da var å få av meg undertøy og strømper og pakke det i en plastikkpose og legge det i sekken.
Før noen får bilder i hodet, så hadde jeg på treningstøy da jeg la i vei på de 9.7 kilometerene til jobb.
Du allverden så søkkablaut jeg var da jeg kom fram til E. C. Dahls bryggeri. Joggeskoene mine måtte veie en drøy kilo hver av alt vannet og treningsbuksa var ikke så mye lettere. Det gjorde godt å få av seg dette og inn i tørre arbeidsklær.


(Dette bildet er tatt på en dag med litt annet vær enn hva som er beskrevet i dagens innlegg)

Vi har ei badstu på jobb og den fungerte utmerket som tørkerom for sko og klær.

Men det ubehaget jeg hadde venta var ikke tilstede, så om det plasker ned i morgen også, så vil jeg sykle, uansett.
Nesten så jeg lurer på om det er noe galt med meg. Jeg har aldri vært så ivrig på fysisk aktivitet før.....

 

En sommer er over





Kjente toner fra Kirsti Sparboe synger i hodt mitt nå som sommerferien ugjenkallelig er slutt.
Det har ikke vært så begivenhetsrik sommer for meg personlig, men det er jo heller ikke målet. Jeg har fått slappet av og kost meg og det er dog det viktigste. Jeg har ikke fått trent så mye som jeg hadde tenkt, men nå er det ingen bønn. I går og i dag har jeg sykla til jobb i regnet og på den måten betalt litt avlat for feriens vellevnet. :)

Sett i lys av hendelsene i Oslo og på Utøya, så har deler av denne ferien blitt farget av disse. Jeg har ikke blitt berørt personlig, men som ethvert menneske med noenlunde normale tanker og følelser, så har dette sjokkert meg og i flere dager følte jeg en tomhetsfølelse som jeg ikke er vant til.
Etterhvert så gikk jeg inn på debattsidene til VG. Jeg slutter aldri å bli forbauset over forumtrollenes evne til å komme opp med konspirasjonsteorier, anklager og annet faenskap Det er tydeligvis ingenting som er hellig til enkelte av disse sofademokratene med innehud som aldri får noen annen info enn det de selektivt leter seg fram til på nettet. Noen av disse idiotene kunne hatt godt av en og annen tur ut i skog og mark med frisk luft.

Uansett så er nå sommerferien slutt og jeg er tilbake i den vanlige tralten. Like greit, kanskje.
Ha en fin høst, godtfolk. :)

Siste ferieuke.

Da er går det mot en ubønnhørlig slutt påå ferien. På tide å snu døgnet tilbake til jobbmodus igjen. Ikke at jeg har snudd døgnet så voldsomt da, men det skal bli en overgang å stå opp i 5 tiden igjen.
Dette har, så langt, vært en begivenhetsløs ferie. Noen dager på hyttetur og en og annen sykkeltur har det blitt. Men ikke noe spesielt minneverdig. Bortsett fra tragedien på Utøya og på Rådhusplasse, selvsagt, men der var jo ikke jeg innvolvert, heldigvis.

Været har vært så som så, men hovedsaken har vært ro og rekreasjon, så man er klar til å gyve løs på jobbe med krum hals og virkelyst.

Litt soling har det vært. Jeg har til og med vist meg offentlig i bar overkropp. For ett år siden var det høyst uaktuelt, men nå er jeg ikke så skamfull over kroppsfasongen som jeg var da.
Håper at alle har/har hatt/vil få en fin ferie.

 





Les mer i arkivet » Mai 2012 » Januar 2012 » November 2011
hits